Ordet elevmedvirkning kan gi både positive og negative assosiasjoner hos lærere. Noen tenker umiddelbart på bedre relasjoner og mer produktivt vurderingsarbeid, mens andre tenker på elevers krav om mer film og kake hver fredag. Elevmedvirkning kan ta mange former, og ha mange positive effekter på elevers utvikling og læringsmiljø. Her skal vi se nærmere på noen former for elevmedvirkning og tre gode grunner til mer elevmedvirkning i skolehverdagen vår.
Elevmedvirkning må ikke forveksles med ansvar for egen læring, eller at elever skal løse vanskelige oppgaver uten lærerveiledning. Elevmedvirkning kan være frihet innenfor lærerbestemte rammer, som gjør at elevene føler de får være med å bestemme, og at lærerne får gjennomført den undervisningen som de har planlagt. En form for elevmedvirkning kan for eksempel være at elevene får en satt utfordring, men får selv velge mellom ulike måter å løse den på. Det kan være at elevene selv får velge/komme frem til en problemstilling som de ønsker å dykke ned i, eller de kan være med på vurderingsarbeidet: enten i vurderingsmåte eller kriterier. Å arbeide med åpne oppgaver, kan også øke følelsen av elevmedvirkning da læreren ikke allerede har definert «svaret».
Elevsamtalen er også et godt utgangspunkt for elevmedvirkning, der de kan få uttrykke sine meninger og ønsker for hvordan de jobber og lærer best. Selv om lærer umulig kan oppfylle alle elevers ønsker hele tiden, kan en sikre seg at alle elever i løpet av semesteret føler seg hørt, og at de får jobbe på en måte som passer dem godt. Prosjekter eller oppgaver som er varierte og som har plass for alle elevtyper, hvor alle får sjansen til å skinne, kan gi en skikkelig boost til lagånden og relasjonene innad i klassen, og mellom lærer og elev. Gode relasjoner er også viktig for å kunne ha elevsamtaler som er produktive og oppleves trygge for begge parter.
Det er mange grunner til å jobbe med elevmedvirkning i klasserommet. Den mest åpenbare grunnen er at elevmedvirkning er nedfelt i fagfornyelsen. Mens Kunnskapsløftet 06 sa at det var opp til lærerne å vurdere mengden og graden av medvirkning (Utdanningsdirektoratet, 2015) , er det i samtlige læreplaner i fellesfagene i Kunnskapsløftet 20 nedfelt at “Læreren skal tilrettelegge for elevmedvirkning…” (Utdanningsdirektoratet, 2019). Det vil si at fagfornyelsen legger opp til økt elevmedvirkning, som igjen legger nye krav til oss lærere. Lærerplanen sier ikke hvordan elevene skal medvirke, men at elevmedvirkningen skal stimulere til lærelyst gjennom utforskning og bruk av kreativitet.
Den andre grunnen er at elevmedvirkning øker elevers indre motivasjon. Hvilken lærer drømmer ikke om et klasserom fylt av elever med en sterk indre motivasjon for faget sitt? Selv om økt elevmedvirkning ikke kan garantere det, viser det seg at det å få tenke selv, være involvert, og å være med å bestemme (frihet innenfor visse rammer), også kalt autonomi, er en av de tre viktigste ingrediensene for å øke indre motivasjon hos elever. Anders Dysvik, professor ved BI i Oslo, beskriver dette under hans besøk i skolepodcasten
Et bedre skole-Norge, og legger også til at å kjenne elevene sine, vil gjøre både den indre motivasjonen sterkere, og elevmedvirkningen lettere å gjennomføre.
Den siste grunnen jeg vil nevne i denne omgangen er at elevmedvirkning også er en øvelse i demokrati og selvstendighet. Tiltak som elevråd, medbestemmelse i vurderingskriterier, egenvurdering og lignende må ikke forveksles med ansvar for egen læring. Det er heller en øvelse i å finne ut hvordan en selv lærer best, evnen til å vurdere og forbedre eget arbeid, og å ta ansvar for å forme eget læringsmiljø. På bakgrunn av denne informasjonen kan det å få til en god praksis med aktiv elevmedvirkning gjøre skolehverdagen bedre for elever og lærere, og gi elevene verdifulle ferdigheter.
FIRST LEGO League er et problembasert prosjekt med åpne oppgaver. I FLL er det deltakerne som, innen satte rammer i form av tema og mål, skal velge problem og skape en løsning. I år var temaet transport av varer, og barn over hele verden gikk i gang med samme utfordring. Til tross for det var det ingen like løsninger, for deltakerne bestemte selv hvilket problem de ville løse, og brukte kreativitet og utforskning for å gjøre det.
I FLL er læreren veileder, og ansvarlig for å veilede elevene underveis. Prosjektet er relasjonsbyggende, med søkelys på samarbeid og Kjerneverdier, og mange veiledere sier at klasser som har deltatt har fått et bedre klasse- og læringsmiljø etterpå. Kjerneverdiene krever at elevene er bevisste på hvordan de samarbeider og behandler hverandre, og de må selv reflektere over hva som skaper et godt læringsmiljø og sterk lagfølelse. Elevenes opplevelse av autonomi i prosjektet er viktig, og de skal være drivkraften bak prosessen. FLL er et godt verktøy for å la elevene medvirke, og legger til rette for at alle lagmedlemmene kan jobbe med noe de synes er spennende, eller i en form de foretrekker, mot et felles mål. I FLL finnes det ingen fasit eller bestemt fremgangsmåte, og det sikrer at elevene selv er med å finne de beste arbeidsmåtene for å løse akkurat sin utfordring. FLL er elevenes prosjekt!
[1] Utdanningsdirektoratet (2021). Skolemiljøtiltak. Hentet januar 2021 fra https://www.udir.no/laring-og-trivsel/skolemiljo/tiltak-skolemiljo/skolemiljotiltak-undersoke/#samtaler-med-elever
[1] Utdanningsdirektoratet (20o6). Prinsipper for opplæringen. Hentet januar 2022 fra https://www.udir.no/globalassets/upload/larerplaner/fastsatte_lareplaner_for_kunnskapsloeftet/prinsipper_lk06.pdf
[1] Utdanningsdirektoratet (2020) Læreplan i norsk 4. trinn. Hentet januar 2022 fra https://www.udir.no/lk20/nor01-06/kompetansemaal-og-vurdering/kv109
[1] Et bedre skole-Norge (2022) Tekst om elevmedvirkning. Hentet januar 2022 fra https://www.ebsn.no/post/%C3%A5-%C3%B8ke-den-indre-motivasjonen-hos-elevene