Mitt første møte med FIRST LEGO League hadde jeg da Tekna fremdeles het NIF og jeg i forbindelse med et prosjekt, «Jenter og matematikk», ble invitert til et informasjonsmøte NIF arrangerte om noe de kalte et LEGO MINDSTORMS Center. Der stilte det en energisk nordlending med etternavn Konradsen, som fortalte om LMC, men også om et arrangement de hadde hatt på Bodø lufthavn – FIRST LEGO League. Dealen var at første skolen som sa de hadde et rom klart ville NIF hjelpe å få etablert et LMC. Med en særdeles positiv rektor, var det en telefon, og rommet var i boks.

Dette med FIRST LEGO League hadde festet seg litt her, og jeg så jo hvor gøy elevene hadde det med LMC, så neste skritt ble å prøve å delta på en turnering. Fremdeles med den samme positive rektoren, var det bare smil og et stort JA da jeg spurte om lov til dette. Nærmeste turnering var Stavanger, og etter en høst med mye arbeid, prøving og feiling i forhold til «Mission Mars», dro jeg av sted til Stavanger med en elevgruppe og foreldre høsten 2003. En fantastisk opplevelse!

Deretter ble det 3 år med turneringsdeltakelse på Kongsberg før det ble avtalt et informasjonsmøte om FIRST LEGO League i Arendal. Møtet skulle vært 22. februar 2007, men da sto busser innesnødd på E-18 og hele Sørlandet var stoppet opp. Et par uker senere var det imidlertid klart for infomøte med Stian Elstad fra FIRST Scandinavia. Det dukket opp overraskende mange som var interessert i å få til FIRST LEGO League på Sørlandet, og en interessegruppe ble etablert. Der var representanter fra Tekna, NITO, NFA og UiA. Undertegnede endte som prosjektleder og vi var i gang. Vi møttes et par ganger, og plutselig var vi liksom i gang med alt, og første turneringen arrangerte vi høsten 2007 på Dahlske videregående skole i Grimstad. Stian Barsnes Simonsen var speaker og jeg lurer på om ikke vi hadde 16 lag med. Da UiA skulle åpne dørene et par år senere, flyttet vi over veien og inn i nye lokaler på Campus Grimstad. Der kastet vi oss like godt ut i å arrangere en skandinavisk finale samme høsten som universitetet åpnet.

Det var en travel tid og en travel høst med første arrangementet, men å se gleden i ansiktene til barna som deltok var ganske enestående, og den gleden har senere vært drivkraften for å fortsette. Jeg har mange ganger sagt at dette er siste året som prosjektleder, men så har det likevel blitt «bare et år til» opptil mange ganger.

Å finne en favoritthistorie fra alle årene med FLL er vanskelig, men det som nok har gjort størst inntrykk på meg var en gutt som verken kunne lese eller skrive. Han klarte så vidt å skrive sitt eget navn. Gutten fattet interesse for dette med programmering, men det viste seg å være litt vanskelig så lenge han ikke kunne lese hva som sto på de ulike blokkene. Det var også slik at det som sto på blokkene var på engelsk. Men programmere, det ville han, og det endte med at han pugget alle ordbildene, og ble en racer på programmeringen! Gleden da han skjønte at dette var noe han virkelig behersket var helt fantastisk å se. Ellers er det ganske morsomt å møte igjen tidligere elever som veiledere 

Det er mange gode grunner for å delta i FLL. Har jo selv vært veileder og sett hvordan deltakelse i FLL kan påvirke miljøet og samholdet i en (elev)gruppe samtidig som deltakerne høster fantastiske erfaringer i forhold til det å stå foran andre og presentere eget arbeid og egne tanker. For meg er det viktig at FLL i skolesammenheng ikke skal gjøres «i tillegg til alt annet», men være en litt mer løssluppen og avslappet måte å jobbe med elevene på samtidig som læringsutbyttet oppleves å være på topp. Gjennom deltakelse i FLL er det mulig å finne arbeidsoppgaver som er tilpasset alle slik at alle kan oppleve å være en viktig del av noe og ikke minst mestre oppgavene sine.

Funfact – jeg er veldig distré, og kan treffes på tur med hundebåndet i hånda og hunden hjemme eller med en blå sko og en rosa…